Villmarkens kall

Sjefen elsker å fiske, i alle fall om han få fiske i en elv eller en innsjø, og kan bruke mark på krok eller fluestang. Selv kan jeg ikke akkurat si at jeg deler hans store entusiasme for akkurat fiskinga, det blir for mye sitte i ro i litt for lang tid uten at det skjer noe. Får rett og slett maur i rompa. En gang vi var i Sverige og Sjefen fiska fikk jeg bokstavelig maur i rompa, da det viste seg at jeg satt tett ved en maurtue.. Men det er en helt annen historie..

Men jeg tror jeg er ganske grei å ha med på tur, for jeg aktiviserer som oftest meg selv. Går litt rundt og titter, ser etter blomster sammen med Søteste, eller tar meg en sånn halvvåken dupp i solskinnet. Men som oftest fisker vi jo om natta , og selv om vi bor i Nordland, hvor nettene er lyse som dagen i sommermånedene, så er det ikke sol hele døgnet..

Det eneste jeg vet som Sjefen irriterer seg over er at jeg sjelden greier å holde kjeft i mer enn to minutter. Og om jeg blir bedt om å tie stille blir det bare verre, for da kjenner jeg at alt jeg egentlig vil si bobler nede i halsen, og da er det som om ordene formerer seg i hurtig tempo, og plutselig, sånn etter fem minutter, greier jeg ikke mer og må bare si alt jeg tenker på, alt jeg lurer på og enda litt mer..

I fjor var Sjefen og en kompis med på åpninga av Namsen, en elv i Trøndelag, 1.juni. Det virker som turen har gitt mersmak, og gutta har planlagt tur i år også, men ikke til Namsen, der var det visstnok for mye folk, og for lite fisk.

Men som en reserveplan, om det ikke blir guttetur, så skal jeg få lov å være med ei helg. Mulig vi tar oss en helgetur i juni uansett, for å teste teltet og være litt ute i frisk luft.

Men så var spørsmålet da; Hvilke elver åpner tidlig i juni Nordland/Nord-Trøndelag, der det er mulig å få laks eller ørret fra elvebredden?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Turen i år har vel mer eller mindre blitt spikret, selv om turen blir senere enn planlagt, starten blir nok ikke før 6-7.august, noe som kanskje ikke gjør noe, selv om jeg av erfaring vet at nettene i Nordland kan bli litt kalde i august, så kan vi jo være skikkelig heldige å få knallvær. Jeg lå en gang i gapahuk i september, og det gikk jo bra.. Så da får vi vel overleve en uke i skogen i august!  Som dere sikkert skjønner så blir vi nok aldri å dra på telttur i snøen..

Det trengs jo endel utstyr til en sånn tur som vi skal på til neste år, det dyreste blir vel kanskje bekledning og sko til hele familien, og jeg ønsker å få kjøpt det meste i år, så vi får gått inn skoene litt, og testet klærne. Og slike klær koster jo litt, så jeg tenkte kanskje jeg skulle høre med en av sportsbutikkene i her i byen, eller i nabobyen, om de kunne vært interessert i å sponse oss litt, mot at vi(jeg) skriver om erfaringene med utstyret, om butikken og sånt.. Men nå er jo denne bloggen veldig ny, og har ikke hatt så altfor mye besøk, så det kan jo bli litt vanskelig å bli tatt seriøst?

Men det skader jo ikke å spørre, det verste som kan skje er jo at man får et nei, og det beste er jo at man får et ja..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå skulle jo dette egentlig være en seriøs blogg om turliv, og planer for turen vår, men litt gøy må man jo unne seg innimellom…

Det er så typisk meg, når snøen forsvinner om våren, og hestehovene stikker de bustete gule hodene sine opp i veikanten, når fuglene begynner å kvitre vellystig i skogen, og temperaturen stiger til litt over frysepunktet, da begynner jeg å lengte ut.

Vel, altså jeg lengter ut, ut i skogen, sitte ved en klukkende fjellbekk i vårløsningen, stå opp tidlig og gå ut og høre på tiurleiken. Og det er jo ikke bare i seljetrærne av sevja stiger.. Selv en gammel dame på over tretti kjenner jo at lyset og varmen får lyster til å komme fram til overflaten.

Sex i naturen er jo en spesiell opplevelse, og våren er jo godt egnet til slike aktiviteter, siden maur, flått og andre ulumskheter er litt mindre aktive i april-mai enn senere på sommeren. Men et pledd å ligge på kan jo være praktisk, om man er så flinke at man planlegger litt.. Om man er dårligere på planlegging, og kanskje litt mer spontan, så er jo stillinger på to bein å foretrekke.

Men finn dere en skjermet plass, et stykke unna stien. Selv om en selv syns det er spennende å føle på risikoen av å bli oppdaget, så er det jo ikke sikkert en familie med barn på tur er så veldig fornøyde med å være de som oppdager dere…

Make love, not war!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noe av det beste jeg vet er å dra i stallen tidlig på morgenen, og høre humringen fra sultne hester idet man åpner døra og slår på lyset. Sauer breker og hanen galer som en..ehm..gal..

Jeg sier alltid god morgen til alle hestene, og noen  får et klapp og litt godsnakk, før jeg begynner å gi dem høy og kraftfor.

Så setter jeg meg ned, med nistepakken min og spiser frokost mens jeg hører på gomlingen fra malende hestetenner, hvis det er vær til det, åpner jeg porten, så jeg kan sitte å se utover jordene,  og kjenne på følelsen av å høre hjemme.

Selv om man må tidlig opp, selv om det er helg, så gir hestene meg så mye energi, at hardkjøret etter en helg i stallen, med ansvar for foringer, måkking av alle boksene, ut- og innslipp, gjør at jeg stiller med mer energi på jobb på mandag etter stallhelg, enn etter en vanlig helg. Det er som jeg er rusa på hest..

En drøm er å dra på langtur på hesteryggen, ri langt inn i villmarken, leve side om side med hesten og bare være til… Men Sjefen er ikke så flink til å ri, så får sende ham på ridekurs først.. Og Søteste kan ikke ri godt nok til at hun kan ri ute i skogen uten meg i bånd ved siden av. Så det får bli i 2012, kanskje..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En vakker marsdag var vi på Luktvatnet for å prøve fiskelykken. Det ble lite fisk, men alikevel mye lykke!

Overflatevannet gjorde det til en våt affære å tråkke utenfor scootersporet vi fulgte, det fikk Sjefen erfare da han gjorde nettopp det.. Resten av turen hadde han en våt fot, noe jeg er glad for at det ikke var meg, for da kunne nok turen ha blitt kort.. Jeg hater å fryse på føttene!

Vi boret et hull først, og Sjefen sa at det kunne jeg få. Jeg ristet på hodet, og pekte på en usynlig flekk i snøen og mente at der var det fisk, så der ville jeg ha hullet mitt. Og det fikk jeg, selvfølgelig.. Litt skuffet var jeg for at jeg glemte å spørre om å få bruke boren selv, men da jeg kom på det hadde Sjefen allerede laget det..

Søteste hadde ski på føttene, og var bare innom basecampen av og til for å bunkre Kvikk-Lunsj, før hun gikk et stykke fra oss for å være sikker på å få ha de dyrebare bitene for seg selv.. Men jeg hadde gjemt unna en pakke, så jeg fikk min del, jeg også.

Det varte og rakk, men det eneste som touchet kroken min var markene som var klemt på den. Jeg fisket ikke, jeg badet markene! Dessverre døde de av badet, men de døde i det minste gullende rene..

Sjefen har gjort dette mer enn meg, og hoiet med ett fra sitt isfiskehull! Fisk! En femten centimeter kort røye blir man ikke akkurat mett på, så den fikk hoppe ned i hullet igjen, sånn at vi kanskje kan få den opp igjen neste vinter. Ikke vet jeg hvor mye en røye vokser på et år, men forhåpentligvis nok til å mette litt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En venninne av meg kom innom jobben min idag, og vi sto og snakket om løst og fast, da vi kom inn på dette med ferie. Forsiktig fortalte jeg om planene våre, både for i år og til neste år. Reaksjonen ble som forventet; oppsperrede øyne, munnen formet som et gap og et ansiktsuttrykk som om jeg var en grønn mann fra en annen planet.

- Kan vel ikke bruke ferien på sånt vel? Hva med luksus, lange dager på en solseng ved et svalende basseng, cocktails og iskaldt øl?, hun la trykket på de rette stedene, slik at jeg virkelig så for meg alt dette.

Og jeg kjente i hver celle i kroppen at det absolutt ikke var noen drømmeferie for meg.

- Tenk så deilig med varme og garantert sol i Spania, istedet for å risikere å regne bort i bushen?

Jeg smilte til henne, og sa egentlig ikke så mye mer om saken. Det nytter ikke å argumentere med mennesker som ikke har skjønt det, som ikke kjenner villmarkens kall i ryggraden.

Følelsen man har når man sitter ute midt på natten, selv om det er lyst som dagen, ved et blikkstille fiskevann, med fiskestangen ved sin side, stillheten, roen i kroppen, selv om ikke fisken biter.  Eller lukten i naturen når det regner, selv om man blir våt og kald, så kan ingen parfyme i verden måle seg med den friske, rene lukten av nyvasket skog!

Det å ha en god mann ved sin side, som trer marken på kroken for meg fordi han tror jeg ikke kan gjøre det selv, som lar datteren vår og meg få de mykeste underlagene. Og som står opp før oss damene for å overraske oss med å servere suppe med noen pølsebiter i til frokost..

Hva er vel mer luksus enn det?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Denne nye bloggen har eksistert i ganske nøyaktig 12 timer, og allerede har vi hatt over 31oo hits, noe som er over all forventing! Har hatt blogg her før, og har ikke opplevd en sånn interesse før.. Så det hjelper nok å være på Lesernes VG..

I dag har jeg brukt litt tid til å lese om forskjellige hunderaser som kunne ha blitt en god turhund for oss. Jeg har veldig lyst på hund, noe som har blitt forsterket etter at vi begynte å planlegge turer og uteliv.

Alaskan Malamute er min absolutte favoritt. Stor og sterk hund som kan bære godt med kløv (selv om en valp kjøpt nå ikke ville ha kunnet bært kløv før i 2012), robust og vakker. Men min kjære sa bastant nei! Altfor mye hund for oss. Og jeg ser den, og må innse at det nok er en hund for et helt annet bruk enn hva vi kunne tilby.

Settere, som engelsk, er også vakre hunder, men da er kanskje Labrador Retriver mer aktuell, da jeg har gode erfaringer med rasen. Elghund, både grå og svart er jo glad i å ferdes i utmark, men elghunder bør få holde på med det de er født for, noe som forsåvidt også gjelder fuglhunder..

Schæferhunder er nydelige, kloke hunder som jeg har endel erfaring med. Men dessverre er jeg litt skeptisk til avlen som har blitt gjort på dem de siste årene. En bekjent har en Alaskan Husky-tispe som ganske nettopp fikk et kull med valper. Men der litt redd det også er litt for mye hund for oss i vår situasjon.

 *Titter bort på katten som ligger og sover på stolen ved siden av meg*

- Vil du være med på tur, Pus?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Inspirert av NRKs Ingen Grenser, la jeg fram forslaget til familien, bestående av en stykk mann på 36 år og en stykk datter som fyller 9 år til sommeren; En villmarksferie i 2011! Med telt, kano, ryggsekker på rygen, turstøvler på føttene og selvfisket fisk stekt over bål til kveldsmat.

Idyllisk, ikke sant?

Den unge håpefulle sa bestemt nei! Mens den eldste av oss straks tente på ideen min, og i et demokratisk samfunn, ble det derfor bestemt at vi i alle fall skal gjøre et forsøk.

I løpet av de to månedene planleggingen har pågått, har vi bestemt oss for å moderere oss litt, turen fra Luleå i Sverige til Hellemobotn i Norge ville bli i lengste laget når vi bare kommer til å ha 3 uker på oss. Så vi er nå på utkikk etter en annen, litt kortere rute. En rundtur i Børgefjell nasjonalpark har vært oppe til diskusjon, eller hva med Saltfjellet? Vi har litt lyst til å holde oss til vår egen landsdel, Nord-Norge, men også Midt-Norge er interessant. Når sant skal sies, er vi jo så heldige å bo i et land med utallige muligheter til å leve ut natur- og friluftsmenneskene i oss.

Vi tar gjerne i mot tips om ruter som kan være spennende, helst ikke for krevende, med tanke på den yngste av oss, ingen skummel klatring. Skriv gjerne litt om ruten, vansker/utfordringer og fordeler/gevinster ved å gjennomføre turen. Vi ønsker å ha muligheten til å fiske, padle og være ganske uforstyrret i 2-3 uker.

Nå skal sofagrisen lette på kroppen, og komme seg ut i naturen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende